Regulerer vi faktisk oss selv, eller undertrykker vi bare ubevisst det som ønsker å bli sett og følt?

Og det er veldig forståelig. For det er jo nettopp dette mange av oss har lært altfor tidlig: Ikke føl for mye. Ta deg sammen. Ro deg ned. Fortsett videre. Hold ut litt til. Dette går bra. Pust med magen...

Så vi er vant til å tenke, puste og "navigere" oss ut av det. Når noe vondt, ubehagelig eller overveldende dukker opp i kroppen, så vi sier gjerne til oss selv:

"Dette går bra." "Det er ikke farlig." "Det går over."

Og ja, det kan hjelpe absolutt litt der og da. Det kan roe ned situasjonen midlertidig og gi oss følelsen av mer kontroll, men samtidig kan det også gjøre at vi ikke gir oss selv rom til å kjenne på det som faktisk foregår inni oss.

For når vi unngår å kjenne på vår indre tilstand, sender vi et signal til hjernen og kroppen om at det vi føler er farlig, feil eller for mye: at vi ikke har kapasitet til å kjenne etter. Da lærer nervesystemet at dette må holdes nede, ikke møtes, ikke kjennes på, ikke får for mye rom til å uttrykke seg. For å beskytte deg.

Og det er akkurat der det oppstår mye av det vi kan kalle motstand.

Motstand handler ikke nødvendigvis om å kjempe imot følelsene våre bevisst. Ofte viser det seg mye mer subtilt. Gjennom analysering, overtenking, kontroll, behovet for å forstå alt, eller ønsket om å få bort det vi kjenner på så fort som mulig.

Men behovet for å roe oss ned så fort som mulig for å slippe å kjenne for mye på det som er i oss akkurat her og nå, er en form for motstand. Så "problemet" er ikke verktøyene vi har som kan hjelpe oss litt når det er krise. De kan være utrolig støttende og hjelpe kroppen å finne mer trygghet og stabilitet. Det er intensjonen bak. Gjør du det for å unngå å møte det som skjer inni deg? I det indre livet ditt?

Ekte og varig regulering skjer ikke fordi vi klarer å kontrollere bort det vi føler. Den skjer når kroppen opplever at det er trygt å kjenne på det som er i oss. Akkurat her og nå.

Det handler om å gradvis, skritt for skritt, i ditt eget tempo, bygge opp kapasitet for å kunne møte det som skjer inni oss. Inni kroppen, uten å måtte endre noe. Uten å presse det bort. Uten å snakke oss ut av det.

Og på veien dit kan ulike verktøy hjelpe oss. De kan gi støtte, trygghet og avlastning. For noen ganger trenger vi nettopp det.

Men det er intensjonen bak som avgjør om det som vil bli sett og følt blir undertrykt, eller om det sakte men sikkert får slippe taket ved å bli møtt med aksept. For ofte – når vi undertrykker følelser, kommer det tilbake senere, og noen ganger enda sterkere.

Kroppen prøver ikke å jobbe imot deg. Den prøver ikke å gjøre livet ditt vanskeligere. Den prøver bare å slippe ut det den ikke lenger trenger å holde fast i. Gammel emosjonell bagasje. Sorgen over barndommen som aldri ble slik du trengte det. Sinnet over hvordan folk behandlet deg som barn. Den følelsen som du fortrengte da vennen din trigget deg ubevisst i forrige uke.

For at nervesystemet skal kunne slippe det som er utdatert og som holder deg fast i fortiden, trenger kroppen noe annet enn motstand.

Den trenger at du skaper rom for det som foregår inni deg. Bevissthet. Tillatelse. Aksept. Nøytralitet. Nysgjerrighet.

Det første steget som kan hjelpe deg med å regulere nervesystemet over tid, på en naturlig og dyp måte, er å begynne å observere det som det er.

Kjenne etter, litt og litt. Legge litt mer merke til kroppen. Være litt mer bevisst. Være nysgjerrig på det som skjer inni deg..

Uten å dømme det. Uten å presse det bort. Uten å måtte forstå alt med en gang.

For det er litt paradoksalt: Når vi unngår å kjenne på det som foregår i oss, er det ofte nettopp denne motstanden som gjør at det blir værende.

Men når vi gradvis slutter å kjempe imot, kan kroppen litt etter litt begynne å slippe taket av seg selv.

Da får nervesystemet mer kapasitet og flyt igjen. Og jo oftere dette skjer, jo mer begynner hjernen å forstå:

"Det som skjer inni meg er ikke farlig."

Og det er der den virkelig ekte og dype reguleringen begynner.

Ikke gjennom press. Ikke gjennom kontroll. Ikke over natta.

Men steg for steg, i ditt eget tempo.

- Paulina Mertens 1. juni 2026 Gründer av Paulina | Mind-Body Balanse @paulina.mindbody / nettside