Når ADHD-hjernen løper løpsk i bekymringer om sykdom

Det kan starte med noe ganske lite. En murring i magen. Et stikk i brystet. En hodepine som varer litt lenger enn forventet. En følelse i kroppen man ikke helt klarer å plassere.

For mange går tanken kanskje: "det går sikkert over." For en ADHD-hjerne kan det i stedet bli starten på et omfattende indre detektivarbeid.

ADHD forbindes ofte med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og rastløshet, men det snakkes kanskje mindre om hvor intenst et ADHD-hode kan tenke. Evnen til å assosiere raskt, oppdage detaljer, se sammenhenger og bevege seg mellom mange mulige forklaringer kan være en stor styrke. Når frykt kommer inn i bildet, kan den samme egenskapen derimot bli ganske utmattende.

Fra ett symptom til tjue mulige forklaringer

Et kroppslig symptom kan skape et spørsmål: hva er dette?

Derfra begynner hjernen å lete etter svar.

"Kanskje er det muskulært, men hva hvis det ikke er det? Hvor lenge skal egentlig muskelsmerter vare? Burde det vært borte nå? Kan det komme fra et organ? Hva ligger egentlig akkurat der? Var smerten sterkere i går? Kjenner jeg noe annet også?"

Plutselig handler det ikke lenger bare om det opprinnelige symptomet. Oppmerksomheten rettes innover mot kroppen. Man kjenner etter. Sammenligner. Analyserer. Husker noe man leste en gang. Oppdager en ny fornemmelse, og den må selvfølgelig også undersøkes.

Det kan føles som å ha 30 faner åpne i nettleseren samtidig, og alle prøver å finne svaret på det samme spørsmålet: "er jeg trygg?"

Problemet med "hva hvis?"

Usikkerhet kan være vanskelig når hjernen først har hektet seg fast i noe. Man kan til og med ha fått beroligende informasjon og likevel oppleve at hjernen finner en åpning: "ja, men hva hvis…?"

"Hva hvis jeg overså noe? Hva hvis dette symptomet betyr noe annet? Hva hvis det blir verre? Hva hvis jeg burde reagert tidligere?"

Det paradoksale er at jakten på trygghet ikke nødvendigvis gjør oss tryggere. Noen ganger gjør den oss bare enda mer oppmerksomme på kroppen. For kroppen er aldri helt stille. Den stikker, murrer, rumler, strammer, prikker og verker. Vanligvis filtrerer hjernen bort mye av dette, men når oppmerksomheten først er rettet mot et bestemt område, kan plutselig hver lille fornemmelse bli registrert.

Når frykten også setter seg i kroppen

Så oppstår en vond sirkel. Jeg kjenner noe → jeg blir redd → jeg følger enda bedre med → kroppen går i alarmberedskap → musklene spenner seg → magen reagerer → pusten endrer seg → jeg kjenner enda mer.

Og da kan hjernen ofte tolke kroppens reaksjon på bekymringen som ytterligere bevis på at det faktisk er noe galt.

Det betyr selvfølgelig ikke at alle fysiske symptomer skyldes angst eller ADHD. Nye, sterke eller vedvarende symptomer skal tas på alvor og vurderes når det er nødvendig. Det er samtidig viktig å forstå hvor kraftig nervesystemet og oppmerksomheten vår kan påvirke hvordan kroppslige signaler oppleves fysisk.

Å lære seg å tåle at man ikke vet

For meg ligger kanskje den største utfordringen akkurat her. Jeg vil vite. Ikke om noen dager. Ikke "sannsynligvis". Jeg vil helst ha et definitivt svar med én gang, slik at hjernen kan lukke saken og gå videre.

Kroppen fungerer derimot ikke alltid slik. Noen ganger må man følge med. Vente. Se utviklingen. Oppsøke lege når det er nødvendig, og deretter forsøke å la kroppen få tid uten å gjennomføre en ny indre utredning hvert tiende minutt.

Det jeg øver på, er derfor ikke å ignorere kroppen. Jeg øver på å skille mellom å være oppmerksom på kroppen, og å overvåke den.

Jeg kan registrere: "der kjenner jeg det igjen", uten automatisk å fortsette med: "hva betyr det? Hvorfor er det der? Er det verre? Hva hvis…?"

For ADHD-hjernen min kommer sannsynligvis alltid til å være rask. Den kommer til å lage forbindelser, stille spørsmål og lete etter svar. Jeg trenger ikke nødvendigvis å få den til å slutte med det, men jeg kan øve på å huske at ikke alle tanker trenger å undersøkes, og ikke alle kroppssignaler trenger en forklaring med én gang.

Noen ganger kan tankene få løpe videre. Uten at jeg trenger å løpe etter.

- Line Nesje 17. august 2026 Psyko- og Hypnoterapeut linenesje.no / @linenesje.no